Tid og sted for prøveforelesning
Tid: torsdag 27. juni kl. 10:15-11:00
Sted: auditorium 4, Eilert Sundts hus
Oppgitt emne:
Kjønn og endring som tema i antropologisk orientert barneforskning. Teoretiske og metodiske utfordringer.
Bedømmelseskomité
-
Førsteopponent: Dr. Sally Anderson, Lektor i utdanningsantropologi ved Institutt for Utdanning ved Århus Universitet
Andreopponent: Dr. Hilde Lidén, Forsker I og Dr. polit i sosialantropologi ved Institutt for samfunnsforskning (ISF) i Oslo.
Tredje medlem og administrator: Dr. Halvard Vike, Professor ved Sosialantropologisk institutt, Universitetet i Oslo.
Leder av disputas
Førsteamanuensis Rune Flikke, Sosialantropologisk institutt, Universitetet i Oslo
Veiledere
- Professor emeritus Harald Beyer Broch, Sosialantropologisk institutt, Universitetet i Oslo
- Professor Harriet Bjerrum Nielsen, Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, Universitetet i Oslo
- Postdoktor Helene Aarseth, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo
Populærvitenskapelig sammendrag
Nytt blikk på kjønn i barneskolen
Evne til å vise omsorg, følelser og intimitet har en sentral og betydningsfull plass i gutters samspill og relasjoner i barneskolen. Dette hevder Stian Overå, som i sin doktorgradsavhandling viser hvordan elever oppfatter og håndterer ulike faglige og sosiale krav og forventninger i skolehverdagen.
Avhandlingen baserer seg på et lengre feltarbeid på en såkalt ”baseskole” i Oslo. Gjennom skoleåret 2008/2009 fulgte Overå en gruppe elever på 1.- 7.klassetrinn. Han var til stede i undervisning og friminutt, og arrangerte intervjuer med elevene. Studiens formål er å bidra med kunnskap om kjønnet atferd blant dagens skolebarn som kan betraktes i lys av tidligere studier. I Overås forskning er det tegn som peker på både stabilitet og endring når det gjelder hva kjønn betyr for dagens unge. Hos guttene var kjønnets gjenkjennelighet spesielt knyttet til dannelsen av en relativt klar hierarkisk struktur, samt orienteringen mot konkurranse og prestasjoner. Med unntak av fasen med hierarkidannelse i starten på skoleåret, var imidlertid ikke guttenes samhandling i særlig grad knyttet til “rå”, hard og machopreget maskulinitet, slik det er beskrevet en god del tidligere studier.
Basert på sitt samlede inntrykk fra feltarbeidet, betegner Overå guttekollektivet som avslappet, vennlig, omsorgsfullt og ikke-dominerende. Det klare flertallet av guttene så ut til å være opptatt av å opprettholde god kontakt til både lærere og medelever, samt oppnå gode karakterer. Overå viser at jentene i større grad enn guttene delte følelsesmessige erfaringer og problemer med hverandre. Samtidig antyder studien at disse guttene hadde et mer fleksibelt og lystbetont forhold til det følelsesmessige felt enn det som er beskrevet tidligere. I mange situasjoner snakket guttene åpent og reflektert om personlig følelsesmessige forhold; om alt ifra jenter de var forelsket i, til ulike problemer i hjem- og skolemiljøet, og om deres aspirasjoner og engstelser for framtiden. For disse guttene ble det ikke i like stor grad oppfattet som feminint å uttrykke omsorg, vise følelser og framtre med “myke” lederegenskaper, sett i lys av hva tidligere studier har funnet. Overå diskuterer ulike forklaringsfaktorer på hvorfor observasjonene synes å vise en endring i guttenes samspill: 1) teoretiske og metodiske reorienteringer i forskningsfeltet, 2) guttelederens væremåte, 3) nye pedagogiske ordninger og 4) en mulig endret dynamikk mellom betydningen av kjønn på det kulturelle nivået og gutters personlige bilder av hvordan kjønn kodifiseres og gjøres i skolekontekster.
Overås avhandling undersøker kjønn og endring langs tre tidsakser; kjønn og endring i et historisk perspektiv, kjønn og endring i et aldersperspektiv og kjønn og endring i samfunnsmessige kompetansekrav og skolens pedagogikk. Han viser trekk ved barnas livsverdener langs alle tidsaksene som både antyder “nye” og “gamle” kjønnede praksiser, erfaringer og fortolkningsrammer.